Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

selvtilfreds, sjøltilfreds

adjektiv

Betydning og bruk

fornøyd med seg selv

Eksempel

sitte med et selvtilfreds smil om munnen

suffisant

adjektiv

Uttale

-anˊ(g)t

Opphav

fransk av suffire ‘være nok’; fra latin

Betydning og bruk

selvsikker, selvtilfreds

spissborger

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Spiessbürger, egentlig ‘borger som bare er væpnet med spyd’

Betydning og bruk

småskåren, trangsynt, selvtilfreds person

snusfornuft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørr, selvtilfreds, barnslig fornuft

sjølbyrg

adjektiv

Betydning og bruk

stolt, selvtilfreds

selvgod, sjølgod

adjektiv

Betydning og bruk

selvsikker, selvtilfreds

selvbehagelig, sjølbehagelig

adjektiv

Betydning og bruk

savle

verb

Betydning og bruk

sikle (2, 2);
spise, røyke, snakke slik at en sikler
snakke ordrikt og selvtilfreds

savl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sikkel
ordrikt, selvtilfreds snakk