Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
samd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
partisipp pt av
II semje
Tyding og bruk
som har same meining
;
einig
, forlikt
Døme
bli, vere samde om noko
Artikkelside
semje
2
II
semja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
semja
Tyding og bruk
få til å samsvare
;
forlike
,
sameine
Døme
ho samde dei i hop att
måte i hop, til
Faste uttrykk
semje seg
venje seg til å leve saman
Artikkelside
prinsipp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘opphav, grunnlag’
Tyding og bruk
grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå
;
grunnsetning
(1)
Døme
matematiske prinsipp
;
byggje hus etter nye prinsipp
grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte
;
leveregel
Døme
halde fast på prinsippa sine
kjelde, opphav, første årsak
;
verkande kraft
Døme
trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet
;
ein kamp mellom gode og vonde prinsipp
Faste uttrykk
av prinsipp
av prinsipielle grunnar
reise kollektivt av prinsipp
i prinsippet
som hovudregel
;
prinsipielt
i prinsippet er eg samd
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
Artikkelside
i prinsippet
Tyding og bruk
som hovudregel
;
prinsipielt
;
Sjå:
prinsipp
Døme
i prinsippet er eg samd
Artikkelside
overeins
adverb
Opphav
av
lågtysk
overen
(
s
) ‘samd’
;
jamfør
eins
(
1
I)
Faste uttrykk
kome overeins
bli samde
kome overeins om vilkår
gå godt i lag
dei kjem godt overeins
stemme overeins
samsvare, samstavast
Artikkelside
ta parti
Tyding og bruk
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
;
Sjå:
parti
Døme
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
vere med på
Tyding og bruk
vere samd i
;
Sjå:
med
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
jamvel
adverb
Opphav
norrønt
jafnvel
Tyding og bruk
til og med
(2)
, endatil
Døme
jamvel han måtte vere samd i det
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100