Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; se sabotere

Betydning og bruk

kampmetode ved arbeidskonflikter, under okkupasjon eller overfor fiende i krig som består i å hindre produksjon og skape kaos og vansker ved for eksempel å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge produkter, produksjonsmidler, kommunikasjoner, bygninger og lignende

Eksempel

utføre, drive, øve sabotasje

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Betydning og bruk

det (å forsøke) å plassere sine soldater, spioner eller talsmenn innenfor en annen stat, organisasjon, bedrift eller lignende for å drive sabotasje, undergraving eller holdningspåvirkning
Eksempel
- drive politisk infiltrasjon;
- agentene var mestre i forkledning og infiltrasjon
inntrenging, gjennomtrenging
Eksempel
- infiltrasjon av avløpsvann i grunnen
i medisin: inntrenging av væske, celler og annet mellom vevscellene

direkte aksjon

Betydning og bruk

utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende;

Eksempel

aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske

gerilja

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk guerilla ‘liten krig’

Betydning og bruk

krig som føres av mindre, irregulære frigjøringsgrupper (ved uventede angrep og sabotasje)
Eksempel
- drive gerilja
(revolusjonær) folkebevegelse som fører frigjøringskamp mot undertrykkere;
undergrunnsbevegelse
Eksempel
- geriljaen har seiret

sikkerhetstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av etterretningstjenesten som skal forebygge og avdekke spionasje, sabotasje og undergravingsvirksomhet

sabotør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som driver sabotasje

sabotere

verb

Opphav

fra fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, hemsko’, egentlig ‘ødelegge ved treskotramp’

Betydning og bruk

forhale, unnlate å gjøre eller følge opp noe;

drive sabotasje

Eksempel

alle de ansatte saboterer de nye bestemmelsene;
styret saboterte hele saken

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte; dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Betydning og bruk

uten omveier eller avbrudd
Eksempel
- direkte bussforbindelse
- brukt som adverb
  gå direkte på badet;
  kjøre direkte hjem
uten mellomledd;
førstehånds;
til forskjell fra indirekte
Eksempel
- direkte observasjon;
- komme i direkte kontakt med noe;
- ha direkte kjennskap til en sak
- brukt som adverb:
  henvende seg direkte til sjefen
som går rett på sak;
beint fram;
åpenhjertig
Eksempel
- et direkte spørsmål;
- han er så direkte
brukt som adverb: rett og slett;
helt
Eksempel
- direkte dårlig;
- påstanden er direkte feil;
- det er direkte farlig å krysse veien her;
- dette er direkte i strid med reglementet

Faste uttrykk

direkte aksjon
utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende
aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske
direkte objekt
setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker; se indirekte
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
- ordrett gjengivelse av et utsagn (i en tekst)
- klart og utvetydig språk
  hun var kjent for spissformuleringer og sin direkte tale
direkte valg
valg der velgerne stemmer på de personene de ønsker å ha som representanter i et parlament eller lignende;
til forskjell fra indirekte valg
på direkten
- uten forberedelse;
  på sparket
  være klar til å undertegne avtalen nærmest på direkten
- i direktesending
  bli intervjuet på direkten
- i ballspill: uten å dempe ballen før en sender den videre
  skåre på direkten

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende i krig, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet, øydeleggje produkt, produksjonsmiddel, kommunikasjonar, bygningar og liknande;

det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod

Døme

drive, utføre sabotasje

gerilja

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk guerilla ‘liten krig’

Tyding og bruk

krigføring frå mindre, irregulære frigjeringsgrupper (med uventa åtak, sabotasje og liknande)
Døme
- drive gerilja;
- opplæring i gerilja
(revolusjonær) folkerørsle som fører frigjeringskamp mot undertrykkjarar;
undergrunnsrørsle
Døme
- geriljaen gjekk til åtak

direkte aksjon

Tyding og bruk

utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande;

Døme

gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar

syndikalisme

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

revolusjonær retning i arbeidarrørsla som krev at klassekampen skal førast gjennom fagforeiningane med ikkje-parlamentariske middel som boikott, streik og sabotasje, og som vil leggje produksjonsleiinga til fagforeiningane

sabotør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv sabotasje

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’ av sabot ‘tresko, bremse’; eigenleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;

forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare

Døme

sabotere dei nye pålegga;
styret saboterte heile saka

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte; dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

utan omvegar eller avbrot
Døme
- direkte vegsamband
- brukt som adverb
  gå direkte heim
utan mellomledd;
beinveges;
førstehands;
til skilnad frå indirekte
Døme
- ha direkte kjennskap til noko;
- den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
- brukt som adverb
  kjøpe direkte frå produsent
som går rett på sak;
beintfram
Døme
- eit direkte spørsmål;
- dei tykte han var for direkte
brukt som adverb: rett og slett;
heilt
Døme
- direkte pinleg;
- dette er direkte feil;
- det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
- ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

direkte aksjon
utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
direkte objekt
objekt (3)
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
- ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
- klart og skjøneleg språk
  ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
direkte val
val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
til skilnad frå indirekte val
på direkten
- utan førebuing;
  på sparket
  ta utfordringa på direkten
- i direktesending
  bli intervjua på direkten
- i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
  skåre på direkten