Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rituell

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til, følger ritualet
Eksempel
  • rituelle handlinger;
  • en rituell dans

kultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
praktisk utøvelse av religion;

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans

krigsdans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rituell dans i forbindelse med krigshandlinger
    Eksempel
    • maorienes krigsdans
  2. vill dans for å uttrykke sterke følelser
    Eksempel
    • danse den rene krigsdans av glede

harakiri

substantiv hankjønn

Opphav

av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjære’

Betydning og bruk

japansk rituell selvmordsmetode som går ut på å skjære opp sin egen mage

bønnerop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i islam: utrop som varsler at det er tid for rituell bønn (2)
    Eksempel
    • bønnerop fra moskeen
  2. bønn der en roper til Gud
    Eksempel
    • ‘Kyrie eleison’ blir brukt som bønnerop i høymessen

sakrament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av sacrare ‘hellige, innvie’

Betydning og bruk

hellig, rituell handling, nådemiddel som etter den kristne lære er innstiftet av Kristus, for eksempel dåp og nattverd