Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

range

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • range av seg genseren

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Betydning og bruk

med slik rang som førsteleddet angir;

av rang

Betydning og bruk

blant de aller beste i sitt slag;
Se: rang
Eksempel
  • en folketaler av rang;
  • en opplevelse av rang

ha rangen

Betydning og bruk

ha fortrinnsrett;
Se: rang
Eksempel
  • bussene har rangen

gjøre noen rangen stridig

Betydning og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere;
Eksempel
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig

rangsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av høy rang

rangordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gradering etter rang (1, 2)

rangklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse av personer med samme rang (1, 1)