Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

påske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavlig fra hebraisk

Betydning og bruk

  1. høytid til minne om Jesu død og oppstandelse
    Eksempel
    • ønske god påske;
    • tilbringe påsken på fjellet
    • spøkefullt, i utrop som uttrykker forbauselse:
      • nei, nå står ikke verden til påske!
  2. jødisk vårfest
Artikkelside

langfaste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fastetid de siste sju ukene før påske
Artikkelside

helgetorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt helgiþórsdagr; av helg

Betydning og bruk

6. torsdag etter påske;
Artikkelside

imbredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt imbrudagr; fra gammelengelsk

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: hver av de tre sammenhengende fastedagene før jul, påske, jonsok og mikkelsmesse
  2. i flertall, om eldre forhold: dagene i uka like før jul
Artikkelside

pinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, trolig gjennom dansk, fra lavtysk pinxten; opprinnelig fra gresk pentekoste ‘femtiende’

Betydning og bruk

  1. kristen høytid som feires den sjuende søndagen etter påske til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene
  2. jødisk takkefest for kornhøsten
Artikkelside

kjøre opp

Betydning og bruk

Se: kjøre
  1. gjøre vei kjørbar;
    brøyte
    Eksempel
    • de kjørte opp veien før påske
  2. ta sertifikat
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

Kristi himmelfartsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjette torsdag etter påske;
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på, oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (5 og føre (2; jamfør først

Betydning og bruk

  1. tidligere enn
    Eksempel
    • før påske;
    • år 50 før Kristus;
    • kom før åtte;
    • gjøre ferdig leksene før middag
  2. brukt som adverb: på et tidligere tidspunkt
    Eksempel
    • slik var det før i tiden;
    • før og nå;
    • verken før eller siden
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Eksempel
    • jeg vil før ta ferje enn å kjøre i tunnel

Faste uttrykk

  • fra før
    fra tidligere (av), allerede
    • det finnes flere lignende tilbud fra før av;
    • vi må sammenligne uttalelsene med det vi vet fra før
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • som før
    slik det alltid har pleid å være;
    uendret
    • fortsette som før;
    • jeg skulle ønske alt var som før
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt fleirtal páskar

Tyding og bruk

  1. jødisk høgtid til minne om utvandringa frå Egypt
  2. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år
    • skjemtande:
      • verda står ikkje til påske – dette var heilt uventa; dette er det verste eg har høyrt e l
Artikkelside

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i fasten før påske
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

pinse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, truleg gjennom dansk pinse, frå lågtysk pinxten; opphavleg frå gresk pentekoste ‘femtiande’

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid som blir feira den sjuande søndagen etter påske til minne om at Den heilage ande kom til apostlane;
  2. jødisk takkefest for kornhausten
Artikkelside

langfaste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastetid dei siste sju vekene før påske
Artikkelside

helgetorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt helgiþórsdagr; av helg

Tyding og bruk

6. torsdag etter påske;
Artikkelside

Kristi himmelfartsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjette torsdag etter påske;
Artikkelside

etterspurnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

behov for eller ynske om å kjøpe ei vare eller teneste;
Døme
  • tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad;
  • det var stor etterspurnad etter egg før påske;
  • det er aukande etterspurnad etter flinke handverkarar;
  • vara er så populær at dei ikkje greier å dekkje etterspurnaden
Artikkelside

imbredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt imbrudagr; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: kvar av dei tre samanhengande fastedagane før jul, påske, jonsok og mikjelsmess
  2. i fleirtal, om eldre forhold: dagane i veka like før jul
Artikkelside

grid

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grið

Tyding og bruk

om norrøne forhold: trygd for liv og lemer, særleg på visse dagar (jul, påske) eller stader (på tinget, i kyrkjer)
Døme
  • be om grid
Artikkelside
Side 1 av 2