Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

trippelseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • norsk trippelseier på 15 kmNorge la beslag på de tre første plassene;
  • trippelseier for NN i norgesmesterskapetNN vant tre øvelser

tredobbel, tredobbelt

adjektiv

Betydning og bruk

som er gjort tre ganger så stor som noe
Eksempel
  • en tredobbel porsjon;
  • tredobbel norsk seierseier med nordmenn på de tre første plassene

dragkamp

substantiv hankjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. lengre styrkeprøve
    Eksempel
    • det ble dragkamp om OL-plassene

dobbeltseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seier der de to første plassene går til samme lag eller samme nasjon
Eksempel
  • norsk dobbeltseier i hopp

besette

verb

Uttale

besetˊte

Opphav

fra lavtysk; av sette

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drakten var besatt med skinnkanter
  2. Eksempel
    • fienden besatte byen;
    • holde et område besatt
    • i kortspill:
      • ha kongen besatt(etter fransk) ha småkort ved siden av kongen
  3. oppta, legge beslag på
    Eksempel
    • alle plassene var besatt;
    • stillingen er ennå ikke besattingen er ennå utnevnt i stillingen

Nynorskordboka 0 oppslagsord