Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

pinne 2

pinna

verb

Tyding og bruk

feste med pinnar
Døme
  • pinne fast noko

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Tyding og bruk

  1. lite og smalt stykke av tre eller anna materiale;
    Døme
    • fuglen sit på ein pinne;
    • ete sushi med pinnar
  2. noko som minner om ein pinne (1, 1), liten fisk eller liknande
    Døme
    • ingen storfisk, berre nokre pinnar
  3. liten dram eller matbit;
    Døme
    • ta seg ein pinne
  4. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
    jamfør grautpinne
  5. brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person;

Faste uttrykk

  • bli ein pinne i likkista til nokon
    bli årsak til at nokon dør
  • dette av pinnen
    bli overraska
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal yting
    • her blir det full pinne frå starten;
    • vi gav full pinne på dei siste etappane
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stå på pinne for nokon
    gjere alt som ein annan ynskjer
  • vandrande pinne
  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

bli ein pinne i likkista til nokon

Tyding og bruk

bli årsak til at nokon døyr;
Sjå: pinne

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

penn 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med pinne (1

Tyding og bruk

spiss (eller kløyvd) øvre del på hamar, sleggje eller liknande

pil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen

pinn

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pinne (1

Tyding og bruk

  1. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
  2. brukt som etterledd i samansetningar;

Faste uttrykk

  • pinn på grauten
    godbit etter grauten
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

vippe pinne

Tyding og bruk

i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han;
Sjå: pinne, vippe

pinnande

adverb

Opphav

av pinne (1 eller pinne (2

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt, fullstendig
Døme
  • stå pinnande fast

orepinne, orepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne av tre eller jern til å feste ora (1 til skåka med;