Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

personifisere

verb

Opphav

fra tysk; av latin persona og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk, personliggjøre, legemliggjøre

Eksempel

naturkreftene var personifisert i fortellingen

som adjektiv i perfektum partisipp:
- han er den personifiserte ondskap

persona non grata

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘ikke kjær person’

Betydning og bruk

mislikt, uvelkommen, uønsket person;

motsatt persona grata

persona grata

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘kjær person’

Betydning og bruk

velsett, godt likt person;

motsatt persona non grata

person

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; norrønt persona femininum

Betydning og bruk

individ, enkeltmenneske
Eksempel
- bilen har plass til fem personer
skikkelse i litterært verk eller film
Eksempel
- personene i boka trer levende fram
i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
rettssubjekt;
jamfør juridisk
i grammatikk: kategori innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den som taler (1. person), den det tales til (2. person) eller den det tales om (3. person)
Eksempel
- pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

i egen person
selv, uten stedfortreder

Nynorskordboka 4 oppslagsord

persona grata

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘kjær person’

Tyding og bruk

velsett, godt likt person;

jamfør persona non grata

personifisere

personifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk av; latin persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag;

personleggjere, lekamleggjere

Døme

i åsatrua er naturkreftene personifiserte;
den personifiserte vondskapen – vondskapen sjølv

personale

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin adjektiv personalis, av persona

Tyding og bruk

samnemning på alle som er tilsette på same arbeidsstaden, i eit firma, i ein institusjon eller;

jamfør personell

Døme

sjukehuspersonale;
kontorpersonale

persona non grata

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘ikkje kjær person’

Tyding og bruk

uynskt, uvelkomen person; jamfør persona grata