Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn

penn 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pinne (1

Betydning og bruk

spiss (eller kløyvd) øvre del på hammer, slegge eller lignende

penne

verb

Opphav

av penn (2

Betydning og bruk

hamre ut, for eksempel en metallplate
Eksempel
  • penne ut eggen på ljåen

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte

merkepenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. penn til merke eiendel, gjenstand med
  2. penn til å markere viktig del av tekst med

med bred penn

Betydning og bruk

med få detaljer;
lite nøyaktig;
unyansert;
Se: penn
Eksempel
  • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk

med påholden penn

Betydning og bruk

  1. med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
    forkortet m.p.p.
  2. under styring fra andre
    Eksempel
    • talen er skrevet med påholden penn

pennal

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør penn (1

Betydning og bruk

etui til å ha skrivesaker i

pennhammer, pennhammar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pennefør

adjektiv

Opphav

av penn (1

Betydning og bruk

i stand til å skrive;
god til å uttrykke seg skriftlig