Bokmålsordboka
penne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å penne | penner | penna | har penna | penn! |
| pennet | har pennet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| penna + substantiv | penna + substantiv | den/det penna + substantiv | penna + substantiv | pennende |
| pennet + substantiv | pennet + substantiv | den/det pennede + substantiv | pennede + substantiv | |
| den/det pennete + substantiv | pennete + substantiv | |||
Opphav
av penn (2Betydning og bruk
hamre ut, for eksempel en metallplate
Eksempel
- penne ut eggen på ljåen