Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

pels

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pilz, fra lavtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’

Betydning og bruk

  1. dyreskinn med hår
    Eksempel
    • reven var blank og fin i pelsen;
    • klær av pels
  2. ytterplagg av pels (1)
    Eksempel
    • kjøpe seg pels

Faste uttrykk

  • få på pelsen
    få kraftig kritikk;
    få en overhaling

pelse

verb

Betydning og bruk

flå pelsen av avlivede pelsdyr

platinarev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

varietet av sølvrev med lys gråblå pels og hvit halskrage

få på pelsen

Betydning og bruk

få kraftig kritikk;
få en overhaling;
Se: pels

pelsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

pels (1) som materiale;
varer av pels

polarulv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underart av ulv med langhåret, lys pels som lever i tundrastrøk i Eurasia;
Canis lupus albus

okapi

substantiv hankjønn

Opphav

fra det ugandiske språket mbuba

Betydning og bruk

afrikansk drøvtygger med brun pels og hvite striper på bena og bakparten;
Okapia johnstoni

pjuske

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’

Betydning og bruk

ruske, plukke
Eksempel
  • hun pjusker ham i nakken

pinsjer

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Pinscher

Betydning og bruk

tysk hunderase med kort, glatt pels;

muffe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av middelalderlatin muffula ‘pelshanske’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet pels- eller stoffstykke med åpning i begge ender, til å stikke hendene inn i
  2. kort rørstykke til å skjøte to rør med