Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
136
oppslagsord
passe
3
III
passa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspel
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
passe
6
VI
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
Tyding og bruk
i lagspel,
til dømes
fotball: sende ballen vidare til medspelar
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
Døme
ei passe mengd
brukt som adverb:
passe lang
;
han var passe nøgd med uavgjort
;
det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
avleggs, gammaldags
Døme
desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Prokrustes
, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut
eller
kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga
Tyding og bruk
strengt system
;
tvangsstode
,
tvangssituasjon
Faste uttrykk
leggje på/i prokrustesseng
tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
pleie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
pleie
(
2
II)
Tyding og bruk
det å passe og pleie eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
Døme
pleie av trafikkskadde
;
eldre som treng pleie
det å halde (ein del av) kroppen rein og sunn
Døme
kjøpe produkt til personleg pleie
det å halde noko i god stand
Døme
pleie av kulturlandskap
;
pengar som skal nyttast til pleie av elvar og fiskevatn
Faste uttrykk
i pleie
innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside
pleie
2
II
pleia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plega
,
gjennom
dansk
pleje
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
Døme
pleie dei sjuke
;
pårørande som pleier sine næraste
stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
Døme
ein krem som pleier huda
halde noko i god stand
Døme
han pleidde bilen med voks
;
pleie kulturlandskapet
halde ved like
;
dyrke
(
2
II
, 5)
Døme
pleie den personlege kontakten med kundane
;
ta seg tid til å pleie interessene sine
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100