Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

pant 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå pant (2

Tyding og bruk

fast tillegg i prisen for ei vare som kjøparen får refundert når han leverer (delar av) vara attende
Døme
  • på små flasker er panten ei krone

pant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pantr m eller pant n; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i jus: eigedomsgode som tener som trygd for oppfylling av eit krav
    Døme
    • setje garden i pant;
    • ta pant i huset;
    • løyse inn eit pant;
    • handpant;
    • underpant
    • i overført tyding: sikkert teikn, garanti, prov
      • venskapspant
  2. i leik: ting som ein leikekamerat må gje frå seg, og som på visse vilkår kan løysast inn; sjå panteleik
    Døme
    • gje pant

pante

panta

verb

Opphav

norrønt panta, frå lågtysk; sjå pant (2

Tyding og bruk

  1. setje i pant
  2. krevje pant eller utpanting, ta utlegg i

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

løyse inn

Tyding og bruk

betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande;
Sjå: løyse
Døme
  • løyse inn ein veksel;
  • løyse inn klokka hos pantelånaren

ilag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt ílag ‘innskot, pant’

Tyding og bruk

noko til å leggje i, fylle ut med og liknande

førsteprioritetslån, fyrsteprioritetslån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lån der långjevar har førsteprioritet (2) til pant

hypotek

substantiv inkjekjønn

Uttale

-teˊk

Opphav

gjennom tysk, frå gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘leggje’; jamfør hypo-

Tyding og bruk

pant (2, 1), særleg i fast eigedom eller skip

handpant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pant i lausøyre eller verdipapir som får rettsvern ved at pantsetjaren mistar rådveldet over lausøyretinga eller verdipapira (anten ved overlevering til panthavaren eller på annan måte)