Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ornamentikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kunsten å lage ornament
  2. utsmykning med ornamenter;
    gruppe av systematisk ordnede ornamenter
    Eksempel
    • egyptisk ornamentikk
Artikkelside

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent-; juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdommen’, tysk tidsskrift for kunst startet 1896

Betydning og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst fra tiden rundt 1900 som er karakterisert ved en ornamentikk av bølgende linjer og stiliserte planteformer;
Artikkelside

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

Betydning og bruk

  1. stilart med snirklet ornamentikk som utviklet seg av barokken
  2. smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk ca. 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse
Artikkelside

dyreornamentikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

barokkstil

substantiv hankjønn

Opphav

av barokk (1

Betydning og bruk

stilart i bildende kunst, musikk, arkitektur og møbelkunst som er preget av ornamentikk og effektfulle uttrykk
Artikkelside