Avansert søk

Nynorskordboka 54 oppslagsord

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

mot den øvre delen av noko;
mot noko lenger opp;
oppetter
Døme
- kome oppover bakken;
- gå oppover kyrkjegolvet
- brukt som adverb:
  gjere eit sprang oppover
innover frå kysten eller i retning nord
Døme
- sigle oppover elva;
- reise oppover Europa
- brukt som adverb:
  dra oppover til Nord-Noreg

brett 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

noko som er bøygd oppover eller bretta saman;

kant som er laga med å brette noko

Døme

duken låg i tre brettar;
bretten på buksa;
arket rivna i bretten

Faste uttrykk

leggje brett på
leggje vekt på

oppstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: det å føre bogen oppover

opprett

adjektiv

Opphav

norrønt uppréttr; av opp og rette (

Tyding og bruk

som står eller peikar oppover;

loddbein, oppreist (

Døme

eit dyr med opprette øyre;
vere heilt opprett i ryggen

oppoverbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke som ber oppover;

oppstigande

adjektiv

Tyding og bruk

som flyttar seg oppover

Døme

oppstigande luft

Faste uttrykk

i oppstigande linje
når ein tel generasjonane attover i tida

oppstrøk, oppstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: det å føre ein fiolinboge oppover;

motsett nedstrøk

prispress

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at prisar blir pressa oppover, til dømes på grunn av stor etterspurnad

fotboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

midtre delen av fotsola som lagar ei boge oppover;

overkropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av ein kropp, frå midja og oppover;

motsett underkropp

Døme

gå med berr overkropp i solsteiken

Side 1 av 6

Resultat per side: