Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

opphør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av opphøre

Betydning og bruk

  1. midlertidig stopp;
    Eksempel
    • snakke uten opphør
  2. det at en tilstand holder opp;
    Eksempel
    • på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut
Artikkelside

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • la alle stridigheter opphøre;
  • da hun forsvant, opphørte alt som var trygt
Artikkelside

opphold

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphald

Betydning og bruk

  1. det å være eller oppholde seg på et sted
    Eksempel
    • et tre ukers opphold i USA
  2. Eksempel
    • gi lovlig opphold til migranter
  3. det å opprettholde;
    Eksempel
    • tjene til livets opphold
  4. stans, opphør, avbrudd
    Eksempel
    • det regnet uten opphold;
    • det må skje uten opphold;
    • med korte opphold varte striden i over 40 år
  5. vær uten nedbør;
    Eksempel
    • i dag er det opphold
Artikkelside

utløse, utløyse

verb

Betydning og bruk

  1. frigjøre, sette i virksomhet, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • eksperimentet utløste strømbrudd;
    • deflasjon utløser arbeidsledighet;
    • konkurransen var slutt og spenningen dermed utløst – brakt til opphør
  2. få tilbake mot betaling, løskjøpe, løse ut eller inn
    Eksempel
    • utløse noe som er pantsatt
Artikkelside

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • stanse en på gata;
    • stanse en maskin;
    • ikke la seg stanse
    • bringe til opphør
      • banken stanset alle utbetalinger
Artikkelside

fredsslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

akt (2 som bringer en krigstilstand til opphør;
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • gå bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i natta
    i hytt og vær;
    mengingsløst, galt
  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • besøke andre
    • dø
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort fra
    ikke ta hensyn til
    • se bort fra en regel
Artikkelside

abstinenssymptom

substantiv intetkjønn

Opphav

av abstinens

Betydning og bruk

sykdomstegn som følge av plutselig opphør av inntak av vanedannende rusmiddel;
jamfør symptom
Eksempel
  • en narkoman med abstinenssymptomer
Artikkelside