Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

olboge 2

olboga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

støyte eller slå med olbogen
Døme
  • målvakta vart olboga ned

Faste uttrykk

  • olboge seg
    • røre eller flytte på med olbogen;
      bane seg veg
      • olboge seg fram til disken
    • arbeide sterkt for å kome seg fram;
      gjere karriere
      • ho olboga seg inn i styret
Artikkelside

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogar – krype på alle fire;
    • slite hol på olbogen – dvs på erma
  2. krok, sving (på veg)
  3. kne (5) på røyr
Artikkelside

olboge seg

Tyding og bruk

Sjå: olboge
  1. røre eller flytte på med olbogen;
    bane seg veg
    Døme
    • olboge seg fram til disken;
    • eg olbolga meg ut av trengselen
  2. arbeide sterkt for å kome seg fram;
    gjere karriere
    Døme
    • ho olboga seg inn i styret
Artikkelside

kodilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk codillo, diminutiv av codo ‘olboge’

Tyding og bruk

  1. dobbel beit (3 i visse kortspel
  2. Døme
    • heile kodiljen
Artikkelside

olbogekrok

substantiv hankjønn

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

krok som blir danna mellom over- og underarm når armen er bøygd;
jamfør armkrok
Døme
  • hoste og nyse i olbogekroken
Artikkelside

olbogeledd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

underarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av armen mellom olboge og handledd
Artikkelside

olbogeled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside