Avansert søk

Nynorskordboka 47 oppslagsord

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
Døme
- offiserar og meinige
befal (2) i handelsflåten
Døme
- offiserar og mannskap
person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
Døme
- ho er offiser i Frelsesarmeen
kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene

brigader

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier; av brigade

Tyding og bruk

offiser med grad under generalmajor;

jamfør brigadegeneral

brigadegeneral

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier general

Tyding og bruk

offiser (i internasjonal tjeneste) med grad under generalmajor

orlogskaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser i Sjøforsvaret med grad som svarer til major

offisersuniform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uniform ( brukt av offiser

offisersgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (, 2) som syner kva rang ein offiser (1) har

Døme

ei høg offisersgrad

maskinoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser som gjer teneste i maskinen på eit fartøy;

til skilnad frå dekksoffiser

liaisonoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser som er bindeledd mellom militære avdelingar, organ eller institusjonar, ofte av ulik nasjonalitet;

sambandsoffiser

oberstløytnant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser med grad mellom major og oberst (1)

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk lieutenant, opphavleg ‘ein som er i staden for ein annan’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret

Side 1 av 5

Resultat per side: