Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

normal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør normal (2

Betydning og bruk

  1. det alminnelige, det gjennomsnittlige
    Eksempel
    • temperaturen er litt under normalen
  2. (språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling
  3. i matematikk: linje som står loddrett på en annen linje eller flate

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal

tilregnelig

adjektiv

Opphav

av foreldet tilregne ‘gi ansvaret for’

Betydning og bruk

om person: som er psykisk normal og derfor ansvarlig for sine handlinger

pari 2

adjektiv

Opphav

av italiensk pari ‘lik’

Betydning og bruk

om verdien av mynt eller verdipapir: pålydende (2

Faste uttrykk

  • pari kurs
    normal, fullverdig kurs;
    parikurs
    • innløse aksjer til pari kurs

pari kurs

Betydning og bruk

normal, fullverdig kurs;
Se: pari
Eksempel
  • innløse aksjer til pari kurs

langsjakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjakk der spillerne har normal tenketid;

kalibrere

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi må kalibrere innsatsen etter behovet
  2. kontrollmåle et skytevåpens kaliber (1)
  3. justere et måleinstrument mot en normal slik at det måler rett
    Eksempel
    • kalibrere vekta
  4. justere innstillingene på et apparat for best mulig resultat
    Eksempel
    • vi må kalibrere den nye tv-en før vi tar den i bruk

normalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være normal (2, normal tilstand
Eksempel
  • det går ingen skarp grense mellom normalitet og sinnslidelse

nedfelle

verb

Betydning og bruk

  1. trekke eller tegne (en linje eller lignende) ned på
    Eksempel
    • nedfelle en normal på en linje
  2. avsette bunnfall;

Faste uttrykk

  • nedfelle seg
    gjøre seg gjeldende
    • disse ideene har nedfelt seg i sinnet hennes

elektrosjokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for elektrokonvulsiv terapi
  2. svakt støt av strøm for å få tilbake normal hjerterytme
    Eksempel
    • elektrosjokk av hjertet kan gi omslag til normal hjerterytme