Bokmålsordboka
bunnfelle, botnfelle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å botnfelle | botnfeller | botnfelte | har botnfelt | botnfell! |
å bunnfelle | bunnfeller | bunnfelte | har bunnfelt | bunnfell! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
botnfelt + substantiv | botnfelt + substantiv | den/det botnfelte + substantiv | botnfelte + substantiv | botnfellende |
bunnfelt + substantiv | bunnfelt + substantiv | den/det bunnfelte + substantiv | bunnfelte + substantiv | bunnfellende |
Betydning og bruk
avsette seg som bunnfall
Eksempel
- pulveret bunnfelte seg