Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den medvalgte’

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    Eksempel
    • alle vet at Anne er en god kollega
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    Eksempel
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger

germansk språk

Betydning og bruk

språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene;

germansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder germanere

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene

nordistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om nordiske språk og nordisk kultur

nordist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av nordisme
  2. forsker med nordiske språk og nordisk kultur som emne

normanner

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; samme opprinnelse som nordmann

Betydning og bruk

  1. nordisk viking som herjet i Vest-Europa, særlig i Frankrike
  2. etterkommer etter nordiske vikinger i Normandie

nasjonalanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

større idrettsanlegg brukt i internasjonale konkurranser og mesterskap
Eksempel
  • få status som nasjonalanlegg for ski i nordiske grener

nasjonalromantikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åndsstrømning i de nordiske landene omkring midten av 1800-tallet som var preget av interesse for den nasjonale fortiden og de folkelige kulturverdiene

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg

Nynorskordboka 18 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka

germansk språk

Tyding og bruk

språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka;
Sjå: germansk

nordist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av nordismen
  2. forskar med nordiske språk og nordisk kultur som emne

nordistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om nordiske språk og nordisk kultur

normannar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; same opphav som nordmann

Tyding og bruk

  1. nordisk viking som herja i Vest-Europa, særleg i Frankrike (og busette seg der)
  2. etterkomar etter nordiske vikingar i Normandie

nasjonalromantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

straumdrag i åndslivet i dei nordiske landa ikring midten av 1800-talet, særmerkt ved interesse for den nasjonale fortida og dei folkelege kulturverdiane

kulturfellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

forståing eller oppleving av ein felles kultur
Døme
  • det nordiske kulturfellesskapet;
  • ungdom har sitt eige kulturfellesskap

internordisk

adjektiv

Opphav

av inter- og nordisk

Tyding og bruk

som gjeld eller går føre seg mellom nordiske land
Døme
  • internordisk samarbeid