Bokmålsordboka
normanner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en normanner | normanneren | normannere | normannerne |
Opphav
gjennom fransk, fra germansk; samme opprinnelse som nordmannBetydning og bruk
- nordisk viking som herjet i Vest-Europa, særlig i Frankrike
- etterkommer etter nordiske vikinger i Normandie