Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 177 oppslagsord

nord 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt norðr; av nord (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett sør (1
    Døme
    • snu seg mot nord;
    • det klarnar i nord;
    • det bles frå nord;
    • vinden går på nord;
    • finne nord med hjelp av kompasset;
    • Frankrike grensar mot Belgia i nord
  2. landområde eller stat som ligg i nordleg lei
    Døme
    • i det høge nord
  3. i bridge: spelar som har sør (1, 3) som makker (2)
    Døme
    • nord melder pass

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Tyding og bruk

  1. i den nordlege delen av eit område;
    på nordsida;
    mot nord, i nordleg retning
    Døme
    • byen ligg nord for elva;
    • fare langt nord i landet
  2. lenger oppe i dalen;
    oppover dalen

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot den øvre delen av noko;
    mot noko lenger opp;
    Døme
    • kome oppover bakken;
    • gå oppover kyrkjegolvet
    • brukt som adverb:
      • gjere eit sprang oppover
  2. innover frå kysten eller i retning nord
    Døme
    • sigle oppover elva;
    • reise oppover Europa
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Noreg

Vesten

substantiv tags.prop

Tyding og bruk

  1. den vestlege delen av verda;
    Døme
    • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest

orientalske språk

Tyding og bruk

  1. dei fleste språka i Nord-Afrika og Asia
  2. tidlegar brukt som nemning for semittiske språk og nabospråka i Midtausten

orientalsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er særmerkt for Orienten;
Døme
  • byen har eit orientalsk preg

Faste uttrykk

  • orientalske språk
    • dei fleste språka i Nord-Afrika og Asia
    • tidlegar brukt som nemning for semittiske språk og nabospråka i Midtausten

ossetar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av iransk folkeslag i Nord-Ossetia i Russland og Sør-Ossetia i Georgia

nording

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Nord-Noreg;
til skilnad frå søring (2)

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

passat

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; av italiensk passare ‘passere’

Tyding og bruk

jamn vind som blæs nordaustleg nord for ekvator og søraustleg sør for ekvator