Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
Døme
- suge mergen ut av suppebeinet
- - beinmerg
  - ryggmerg
indre del av eit organ;
til skilnad frå bork (1, 2)
i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
viktig del av noko;
kjerne (2);
kraft (1, 4), styrke (1, 1)
Døme
- det er merg i guten

Faste uttrykk

den forlengde mergen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein

peddig

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk peddik, pedik ‘merg’

Tyding og bruk

tynn trevl av mergen i rotangpalme, mellom anna nytta til korgfletting

poliomyelitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk polios ‘grå’ og myelos ‘merg’

Tyding og bruk

akutt infeksjonssjukdom i ryggmergen og hjernestamma, framkalla av eit virus som øydelegg muskelregulerande celler

lyssiv, ljossiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siv med bladlaus stengel med merg som tidlegare vart nytta til veik ( i tranlampe;

Juncus effusus

merglaus

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar merg (3)
Døme
- merglause kvister
med lita kraft eller liten styrke;
svak;
jamfør merg (4)
Døme
- merglause meiningar

mergbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein med merg (1)

den forlengde mergen

Tyding og bruk

overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen;

Sjå: merg

gjennom merg og bein

Tyding og bruk

inn til det inste (så det gjer vondt);

Sjå: bein, merg

Døme

skriket gjekk gjennom merg og bein

mergpostei

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

formsteikt småkake fylt med mandelmasse

mergfull

adjektiv

Tyding og bruk

full av merg (3)
Døme
- eit mergfullt strå
kraftfull, sterk;
jamfør merg (4)
Døme
- mergfulle ord

Side 1 av 2

Resultat per side: