Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

intervallstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

start på løp der deltakerne starter hver for seg med et visst mellomrom i tid;
til forskjell fra fellesstart og jaktstart
Artikkelside

intervall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riene kom med korte intervaller
  2. avgrenset del eller område
    Eksempel
    • måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
  3. høydeforskjell mellom to toner
    Eksempel
    • intervallet mellom e og f er en halv tone
Artikkelside

sperret sats

Betydning og bruk

sats med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig;
Se: sperre
Artikkelside

grov kam

Betydning og bruk

kam med stort mellomrom mellom tennene;
Se: grov
Artikkelside

dobbeltnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

for- eller etternavn satt sammen av to selvstendige navn (skrevet med mellomrom eller bindestrek)
Artikkelside

bolkevis

adjektiv

Opphav

av bolk og -vis

Betydning og bruk

som skjer med visse mellomrom;
Eksempel
  • bolkevise utbetalinger
  • brukt som adverb
    • publisere resultatene bolkevis
Artikkelside

åregang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mellomrom mellom tollepinnene der åra hviler når en ror, tollegang
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skog – motsatt glissen;
    • korken er tett – slutter helt til flaska;
    • tett luft – stinn;
    • en tett kar, plugg – kraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett
Artikkelside

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift; av skrift (2

Betydning og bruk

hefte eller blad som kommer ut med jevne mellomrom (for eksempel hver uke eller måned), og som i regelen inneholder stoff om et enkelt fag eller emneområde
Eksempel
  • vitenskapelig tidsskrift;
  • fagtidsskrift
Artikkelside
Side 2 av 4