Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

mekke

mekka

verb

Tyding og bruk

arbeide med maskinar og mekanikk;
reparere
Døme
  • bruke fritida til å mekke på gamle tv-er;
  • somme spring i fjellet, mens andre mekkar bilar

mekka

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Mekka, der Muhammed vart fødd og dit muslimar valfartar

Tyding og bruk

stad alle søkjer til;
sentrum, midtpunkt
Døme
  • byen er eit mekka for kulturinteresserte

pilegrimsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd til ein heilag stad;
Døme
  • vere med på pilegrimsferd til Nidaros;
  • dra på pilegrimsferd til Mekka

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring

hadsj

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

pilegrimsferd muslimar gjer til Mekka

id al-adha

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

muslimsk høgtid ved avslutninga av den årlege pilegrimsreisa til Mekka

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå persisk; opphavleg av sanskrit karabha ‘kamel’

Tyding og bruk

  1. stort reisefølgje (2) med kamelar eller andre lastedyr
    Døme
    • ein stor og rik karavane var på veg mot Mekka
  2. rekkje av køyretøy på veg mot eit sams mål
    Døme
    • det står ein karavane av bussar parkert utanfor skulen

valfartsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • Mekka er ein valfartsstad for muslimar