Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, same opphav som norrønt meitill; jamfør meite

Tyding og bruk

kileforma stålverktøy med egg som ein arbeider i tre, stein eller jern med

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle
  1. lage til med hamar og meisel
    Døme
    • meisle ut ein figur i marmor
  2. utarbeide, forme
    Døme
    • meisle ut ein ny distriktspolitikk

meite

meita

verb

Opphav

norrønt meita ‘skjere, klippe’; samanheng med meisel

Tyding og bruk

fiske med stong;
fiske med snøre og ongel
Døme
  • meite åbor;
  • meite frå stranda

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

celt

substantiv hankjønn

Uttale

selt

Opphav

av nylatin celtis ‘meisel’

Tyding og bruk

i arkeologi: øksetype, særleg frå bronsealderen, der bladet går over i ei røyrforma opning for skaftet

siselere

siselera

verb

Opphav

frå fransk av ciseau ‘meisel’

Tyding og bruk

risse mønster, ornament i metall(plater)

beitel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brei og flat meisel, særleg til å hogge av jernstenger med
  2. kvast jern som står fast i ambolten, nytta til å hogge av jern på