Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

mei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meiðr

Tyding og bruk

kvar av to parallelle trelister eller jernskjener, oppbøygde framme, som ein kjelke, slede eller spark glir på, eller som ein gyngestol eller ei vogge gyngar på

meie 1

meia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skjere (korn eller gras) med ljå eller maskin
Døme
  • meie åkeren

Faste uttrykk

  • meie ned
    få til å falle;
    slå ned for fote
    • fangane vart meidde ned med maskingevær

meie 2

meia

verb

Opphav

norrønt meiða; samanheng med mis-

Tyding og bruk

  1. såre, skade (seg);
    rive opp att eit sår
  2. setje merke eller spor

brette 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bratt

Tyding og bruk

bøyg på mei eller ski

makeup

substantiv hankjønn

Uttale

meiˊkøp; meiˊkup

Opphav

av engelsk , opphavleg make up ‘ordne, gjere i stand’

Tyding og bruk

Døme
  • leggje makeup

mayday

substantiv ubøyeleg

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Tyding og bruk

internasjonalt naudsignal for fly og skip

hav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt haf ‘lyfting’, samanheng med heve; truleg same opphav som hav (1

Tyding og bruk

  1. oppbøygd del i enden på ski eller mei

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n; samanheng med skeid

Tyding og bruk

  1. reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
    Døme
    • gå, hoppe, renne, stå på ski
    • òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
  2. (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;
    òg: landingsmei
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen

tremei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mei av tre (1, 2) utan jernbeslag

slepesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jernbøyel eller -mei som ein reiskap glir på