Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Tyding og bruk

  1. insekt i familien Formicidae, til dømes flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsamt eller fryktlaust menneske
    Døme
    • vere ein maur til å arbeide;
    • ein modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som ein maur
    svært flittig og arbeidsam

maure 2

maura

verb

Opphav

av maur

Tyding og bruk

  1. arbeide trutt, streve
    Døme
    • maure og slite
  2. klø, krible
    Døme
    • gikta maura;
    • det maura i heile kroppen
  3. Døme
    • foten maura bort

ernære

ernæra

verb

Opphav

frå tysk; av er- og nære (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barna er betre ernærte i våre dagar
  2. Døme
    • ernære familien sin

Faste uttrykk

  • ernære seg
    • skaffe seg føde (1
      • maur som ernærer seg av bladlus
    • livnære seg;
      tene til livsopphald
      • ernære seg med fisking

kloroform

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk chloroforme, etterleddet frå latin , av formica ‘maur’, av klor (1; jamfør formalin

Tyding og bruk

fargelaus væske med søtvoren lukt og smak og bedøvande verknad

maurtue, maurtuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. haug av barnåler som eit samfunn av maur har bygd og held til i
    Døme
    • maurtua vender mot sør
  2. i overført tyding: område med mykje folk
    Døme
    • om sommaren er Geiranger ei maurtue med fleire tusen turistar

maursyre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

feittsyre som naturleg finst til dømes i maur og brennesle, og som mellom anna blir brukt til silolegging

maurslukar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gomlar av familien Myrmecophagidae med lang, kleimen tunge som han fangar maur og termittar med

maurflittig

adjektiv

Opphav

av maur

Tyding og bruk

særs flittig;

flittig som ein maur

Tyding og bruk

svært flittig og arbeidsam;
Sjå: maur

maurpiggsvin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

australsk kloakkdyr som et maur