Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

maskere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør maske (1

Betydning og bruk

  1. ha på maske eller sminke;
    kle ut
    Eksempel
    • maskere seg
    • brukt som adjektiv:
      • maskerte banditter
  2. Eksempel
    • maskere sin uvitenhet som påståelighet

maskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kamuflere

verb

Opphav

gjennom fransk camoufler; fra italiensk ‘maskere’

Betydning og bruk

  1. gjøre vanskelig å oppdage eller kjenne igjen;
    jamfør kamuflasje
    Eksempel
    • tanksene er kamuflert med busker og greiner
  2. i overført betydning: gjemme, skjule
    Eksempel
    • han vil kamuflere at han har kjøpt en kostbar bil
    • brukt som adjektiv:
      • et kamuflert forsøk på å dekke over dårlig økonomi

formumme seg

Betydning og bruk

maskere eller forkle seg;

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg

forkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kle (seg) ut eller maskere;
    jamfør forkle (2
    Eksempel
    • feire karneval med forkledning og sang
  2. drakt som en er forkledd i
    Eksempel
    • en raner i forkledning

forkle 2

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Betydning og bruk

kle ut, maskere
Eksempel
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • være forkledd som cowboy

demaskere

verb

Uttale

demaskeˊre

Opphav

av fransk de- og masque ‘maske’; av de- og maskere

Betydning og bruk

ta maska av;