Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

likskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lik (3

Betydning og bruk

Nynorskordboka 30 oppslagsord

likskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lik (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ytre likskap;
    • det nye bygget har stor likskap med det gamle bygget
  2. det å ha same status, kår, rettar
    Døme
    • sosial likskap;
    • likskap for lova;
    • fridom, likskap og brorskap

Faste uttrykk

  • i likskap med
    slik som, tilsvarande
    • landet fekk, i likskap med mange andre, problem med økonomien på denne tida

brorskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere brør
  2. venskapeleg forhold;
    Døme
    • fridom, likskap og brorskap
  3. lag eller samskipnad til å fremje felles interesser
    Døme
    • vere med i eit hemmeleg brorskap

portrettlikskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

likskap med person som er portrettert

paritet 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin paritas ‘likskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • militær paritet
  2. Døme
    • euroen er no i paritet med dollaren

isometri

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør iso- og -metri

Tyding og bruk

likskap i mål

isomorfi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -morfi

Tyding og bruk

  1. likskap i form
  2. i krystallografi: det at to eller fleire mineral med analog kjemisk samansetjing har same krystallform og kan lage blandingskrystall

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde

-id 2

adjektiv

Opphav

av gresk -eides, av eidos ‘utsjånad, form, likskap’

Tyding og bruk

suffiks brukt i adjektiv frå gresk;
i ord som hybrid (2 og schizoid

konvergens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konvergere

Tyding og bruk

  1. i matematikk: det at ein variabel storleik nærmar seg ein endeleg grenseverdi (2)
  2. i biologi: likskap i eigenskapar mellom organismar som lever i same miljø, men ikkje er i slekt med kvarandre

ekvi-

prefiks

Opphav

av latin aequus ‘lik, jamn’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer likskap;