Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

landområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område på landjorda;
motsett havområde
Døme
  • kongen rådde over store landområde

reservat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område som er freda og reservert for visse dyr eller planter;
  2. landområde for urfolk i ein nasjon

istid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidbolk med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
    Døme
    • den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
  2. i overført tyding: tid med motsetnader mellom nasjonar, politiske grupper eller liknande
    Døme
    • den stalinistiske istida i Sovjetunionen

luftspegling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(det å sjå) bilete av fjerne landområde, skip og liknande over synsranda på grunn av spesielle lysbrytingsforhold;

mesopotamiar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Mesopotamia, opphavleg ‘landet mellom elvene’

Tyding og bruk

person frå Mesopotamia, landområde mellom Eufrat og Tigris

irredenta

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘ufridd’, kortform av Italia irredenta

Tyding og bruk

landområde som er under framandvelde der folket arbeider for å slutte seg til den staten dei etnisk og språkleg høyrer til

ingenmannsland

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘aude landområde’ etter latin terra nullius; i tydinga ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Tyding og bruk

  1. aude landområde
    Døme
    • ein by midt i ingenmannsland
  2. område mellom to frontlinjer til to fiendtlege hærar
  3. i overført tyding: ubestemmeleg tilstand eller plassering
    Døme
    • laget ligg i ingenmannsland midt på tabellen

optere

optera

verb

Opphav

av latin optare ‘ynksje, vilje’

Tyding og bruk

om innbyggjar i eit fråskilt landområde: velje mellom å halde på den opphavlege statsborgarskapen sin eller å bli statsborgar i det nye landet

optant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av optere

Tyding og bruk

innbyggjar i eit fråskilt landområde som har valt å halde på den opphavlege statsborgarskapen sin

nes

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nes; samanheng med nos

Tyding og bruk

spist og smalt landområde som stikk ut i sjø eller vatn;