Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

qua

preposisjon

Uttale

kva

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som, i egenskap av

Eksempel

uttale seg qua fagmann

Artikkelside

sine qua non

substantiv ubøyelig

Uttale

sine kva nånn

Opphav

fra latin; conditio sine qua non

Betydning og bruk

nødvendig vilkår

Artikkelside

Nynorskordboka 512 oppslagsord

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (

Tyding og bruk

særleg om ting:

brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
Døme
- kva sa du?
- kva er klokka?
- kva har det med saka å gjere?
- kva skal gjerast?
- om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
- kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
- kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
- vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
- kva for (ei) bok les du på?
- kva for (nokre) bøker har du lånt?
- som adjektiv:
  kva bok les du på?
  kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Døme
- ho sa ikkje kva ho heitte;
- veit du kva? – veit du det same som eg veit?
- nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
Døme
- gjer kva du vil for meg;
- dei betaler kva det skal vere;
- koste kva det koste vil;
- det er utruleg kva du kan få deg til å seie

Artikkelside

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
jamfør blinklys (2)
Døme
- bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
Døme
- kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

Artikkelside

retningsnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: dei første sifra i eit telefonnummer, brukt for å vise kva for område nummeret høyrde heime i

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
gjere bruk av;
nytte (2, 1);
jamfør brukt og brukande
Døme
- bruke både hamar og sag;
- bruk beina!
- bruke makt;
- han bruker slips;
- ho har brukt tida godt;
- kva for nummer bruker du i sko?
- datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
- bruke pengar;
- bruke mykje papir
ha for vane;
pla
Døme
- dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg;
drive (3, 3), dyrke (2, 1)
Døme
- bruke fleire gardar;
- han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann

Artikkelside

oppskriftsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med oppskrift, plan eller kva ein ventar

Døme

ein oppskriftsmessig siger

Artikkelside

programkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere

Artikkelside

ha på programmet

Tyding og bruk

ha planar om;

Sjå: program

Døme

kva har du på programmet i kveld?

Artikkelside

prosess-skjema, prosesskjema

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjema (1) som viser alle stega i ein prosess (1) og kva for rekkjefølgje dei kjem i

Artikkelside

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
Døme
- turen gjekk etter programmet
(hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
Døme
- har du kjøpt program?
repertoar, speleplan
Døme
- ta filmen av programmet
sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
Døme
- eit program om Hulda Garborg
- - barneprogram
  - debattprogram
  - underhaldingsprogram
retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
Døme
- partiets program
- - arbeidsprogram
  - partiprogram
sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
- - dataprogram
innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
Døme
- vaskemaskina har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

ha på programmet
ha planar om
kva har du på programmet i kveld?
setje på programmet
ta med på liste over gjeremål
stå på programmet
vere planlagt;
stå for tur

Artikkelside

Side 1 av 52

Resultat per side: