Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kule (2

Tyding og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særleg på kroppsdel);
    Døme
    • få ein kul i panna;
    • hoftebeinet viste som ein kul
  2. øvste, kuvne del av unnarennet i ein hoppbakke
    Døme
    • lande på kulen

kul 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

morosam, grei eller interessant
Døme
  • ein kul film;
  • ha det kult;
  • den kulaste læraren på skulen

kul 3

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt, fullstendig

Faste uttrykk

  • kul umogleg
    heilt umogleg
    • det var kul umogleg å få dei med

kule 4

kula

verb

Opphav

samanheng med kald og kuling

Tyding og bruk

blåse friskt, særleg om kald vind

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Tyding og bruk

avrunda, høg fjelltopp;

kulekøyring

substantiv hokjønn

Opphav

av kul (1

Tyding og bruk

grein av skidisiplinen fristil (2) der løypa går over kular nedover ein bakke

kul umogleg

Tyding og bruk

heilt umogleg;
Sjå: kul
Døme
  • det var kul umogleg å få dei med

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

nupp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nuppe

Tyding og bruk

  1. liten klump av ihopfiltra tråd eller garn (på slitne klede)
  2. liten klump eller kul på huda
    Døme
    • fryse så ein får nuppar i huda

kyle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kýli

Tyding og bruk

stor kul;
Døme
  • få eit kyle i panna;
  • ta hol på eit kyle