Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

krøtter

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kreatur

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for småfe og storfe
    Eksempel
    • folk og krøtter
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt fordømte krøtter!

krøtterhandler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som handler med krøtter (1)

krøttervei, krøtterveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei;

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei

krøtterhandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel med krøtter (1)
Eksempel
  • drive med krøtterhandel

kreatur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘skapning’

Betydning og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælende tosk
    Eksempel
    • ditt fordømte kreatur!
  2. eldre betegnelse for krøtter eller storfe

kvee

verb

Opphav

norrønt kvía

Betydning og bruk

drive krøtter inn i kve

kvikende

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvikendi; jamfør kvik

Betydning og bruk

levende vesen;
dyr, krøtter

ale 2

verb

Opphav

norrønt ala

Betydning og bruk

fø (opp, fram);
fostre (1) (opp);
jamfør avle
Eksempel
  • ale opp krøtter

Faste uttrykk

  • ale på
    fø på

båse

verb

Betydning og bruk

sette krøtter på bås;
sette i bås