Bokmålsordboka
kvee
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvee | kveer | kvea | har kvea | kve! |
| kveet | har kveet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvea + substantiv | kvea + substantiv | den/det kvea + substantiv | kvea + substantiv | kveende |
| kveet + substantiv | kveet + substantiv | den/det kveede + substantiv | kveede + substantiv | |
| den/det kveete + substantiv | kveete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kvíaBetydning og bruk
drive krøtter inn i kve