Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

krus 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt krús; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

drikkekar med hank
Døme
  • drikke eit krus øl;
  • fylle kruset

krus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kruse (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krusete
    Døme
    • ha krus i håret

Faste uttrykk

  • gjere krus på
    gjere stas på

kruse 2

krusa

verb

Opphav

av lågtysk krusen ‘gjere krulla’

Tyding og bruk

  1. lage små bølgjer på;
    gjere krusete
    Døme
    • vinden kruser vatnet;
    • kruse håret
  2. om hår: vere krusete
  3. gjere stas på;

Faste uttrykk

  • kruse seg
    få bølgjer på overflata
    • eit vinddrag fekk vatnet til å kruse seg;
    • håret krusa seg

bakk 1, bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk; opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’

Tyding og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
    Døme
    • krus og bakk

gjere krus på

Tyding og bruk

gjere stas på;
Sjå: krus

kruspersille

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av krus (2 og persille

Tyding og bruk

foredla varietet av bladpersille med sterkt krusete blad

kruskål

substantiv hankjønn

Opphav

av krus (2

Tyding og bruk

grønkål med sterkt krusete blad

krustøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krus (1

Tyding og bruk

purr 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brus (2, 1), krus (2, 1), virvar av krøller;
Døme
  • eit purr av hår;
  • koke potetene i purr

hankelaus

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit hankelaust krus