Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 120 oppslagsord

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis

rangel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rangle (3

Tyding og bruk

  1. lang, mager person
  2. skjelett, beingrind;
    svært mager kropp;
    jamfør beinrangel

overkropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av ein kropp, frå midja og oppover;
motsett underkropp
Døme
  • gå med berr overkropp i solsteiken

lugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lugg (1; jamfør slugg (1

Tyding og bruk

(dyr med) stor og tjukk kropp;
Døme
  • ein lugg av ein fisk

padde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt padda

Tyding og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, brei kropp og korte bakbein
  2. uheldig språkleg uttrykk;
    forsnakking

nordpadde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brungrå padde (1) med flatt, breitt hovud, klumpete kropp og store auge;
Bufo bufo

korpus 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin corpus ‘kropp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uformeleg korpus
  2. innsamla materiale;
    (elektronisk) samling av tekstar

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling

nervesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett av nerveceller i ein kropp som syter for samband med omverda og samarbeid mellom dei ulike organa i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet
  • det perifere nervesystemet
    nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset