Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom fransk; fra latin conductor, av conducere ‘lede, påta seg’

person som selger eller kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel

substantiv hankjønn

kondu-iˋte; kondu-itˋte

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;

taktfull opptreden

substantiv hankjønn

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer; konduktorˊer

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

elektrisk leder (3)

substantiv hankjønn

gjennom engelsk, fra latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

substantiv hankjønn

konduktør som har ansvaret for toget mellom stasjonene