Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
    Eksempel
    • bli kommandør av St. Olavsorden
Artikkelside

oberst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘(den) øverste’

Betydning og bruk

  1. offisersgrad i Forsvaret under brigader (1) og over oberstløytnant
  2. i Frelsesarmeen: offisersgrad under kommandør (2)
Artikkelside