Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder for en hel gruppe;
    Eksempel
    • kollektivt ansvar;
    • kollektive transportmidler;
    • fagforeningen har kollektiv forsikring
  2. i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
    Eksempel
    • kollektive substantiver som ‘folk’

individualisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tilpasse eller utforme noe for et enkelt individ
Eksempel
  • individualisering fortrenger kollektive avtaler;
  • individualisering av undervisningen

kollektivtransport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

reising med kollektive (2 transportmidler

kollektivtrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trafikk med kollektive (2 transportmidler
Eksempel
  • en overgang fra bilkjøring til kollektivtrafikk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’

kollektivtrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trafikk med kollektive (2 transportmidler
Døme
  • ein overgang frå personbilbruk til kollektivtrafikk

kollektivtransport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reising med kollektive (2 transportmiddel

artsforskjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forskjell i art (1) eller natur;
motsett gradsskilnad
Døme
  • det er ein artsforskjell mellom individuelle og kollektive rettar