Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

kløft

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. stad, vinkel der noko kløyver, deler seg;
    Døme
    • ei kløft i trestamma
  2. synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
    Døme
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brysta
  3. rivne, skore i terrenget;
    Døme
    • elva fossa djupt nede i ei kløft;
    • følgje ei kløft mellom fjella;
    • ei kløft i bergveggen
  4. i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
    Døme
    • kløfta mellom fattige og rike land;
    • ei kløft mellom tru og vitende
  5. del av lauk;
    Døme
    • to kløfter kvitlauk

kløfte

kløfta

verb

Tyding og bruk

dele i to eller fleire delar
Døme
  • stammen kløfta seg i tre greiner

klov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klof

Tyding og bruk

  1. sprekk eller fordjupning i berg;

kubein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brekkjern med bøygd kløft i eine enden, liksom klauvene på ei ku

kløfta

adjektiv

Tyding og bruk

som går ned eller ut i ei kløft eller i ei fòr;
Døme
  • ei kløfta tunge

klove 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klofa

Tyding og bruk

klohamar, klohammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kløftefuru, kløftefure, kløftfure, kløftfuru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

furu med kløft i stamma

klove 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klofi

Tyding og bruk

  1. stong, stokk med kløft;

klauvhamar, klauvhammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk