Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 264 oppslagsord

oppmarsjområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der en militær styrke gjør seg klar til strid

være oppmerksom på

Betydning og bruk

ha lagt merke til, være klar over;

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over

pløye opp

Betydning og bruk

Se: pløye
  1. pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
    Eksempel
    • området er pløyd opp til jordbruksland
  2. ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
    Eksempel
    • bulldosere har pløyd opp rullebanen
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Eksempel
    • pløye opp potetene

falle på plass

Betydning og bruk

ordne seg;
bli klar;
Se: plass
Eksempel
  • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år

pløye

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Betydning og bruk

  1. vende det øverste jordlaget med plog (1)
    Eksempel
    • pløye jord
    • brukt som adjektiv:
      • pløyd mark
  2. bane vei, som med en plog
    Eksempel
    • hun pløyde seg gjennom folkemengden
  3. i overført betydning: føre, bringe
    Eksempel
    • frigjorte ressurser skal pløyes tilbake til etaten

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
    • meie ned
      • pløye ned fotgjengere
  • pløye opp
    • pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
      • området er pløyd opp til jordbruksland
    • ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
      • bulldosere har pløyd opp rullebanen
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • pløye opp potetene

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

oversiktlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er lett å få oversikt over
    Eksempel
    • et oversiktlig veikryss
  2. lett å forstå;
    klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en oversiktlig framstilling

overskuelig

adjektiv

Opphav

etterleddet av skue (2

Betydning og bruk

som er lett å forstå;
oversiktlig, velordnet
Eksempel
  • en klar og overskuelig framstilling

Faste uttrykk

  • i overskuelig framtid
    i nærmeste framtid;
    i ikke altfor fjern framtid

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr