Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

karisma

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk charisma; fra gresk kharisma ‘gave’

Betydning og bruk

  1. personlig tiltrekningskraft;
    Eksempel
    • en politiker med karisma

karismatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har karisma (1)
    Eksempel
    • en karismatisk leder
  2. som kommer av eller gjelder nådegavene
    Eksempel
    • karismatisk vekkelse

Faste uttrykk

  • karismatisk bevegelse
    kristen bevegelse som blant annet praktiserer tungetale, profeti og helbredelse ved bønn

karismatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person med karisma (1)
  2. tilhenger av en karismatisk bevegelse

Nynorskordboka 4 oppslagsord

karisma

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk charisma; frå gresk kharisma ‘gåve’

Tyding og bruk

  1. personleg tildragingskraft;
    Døme
    • han har ein unik karisma

karismatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har karisma (1)
    Døme
    • ein karismatisk leiar
  2. som kjem av eller gjeld nådegåvene
    Døme
    • karismatisk vekking

Faste uttrykk

  • karismatisk rørsle
    kristen rørsle som mellom anna driv med tungetale, profeti og læking ved bøn

karismatikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person med karisma (1)
  2. tilhengjar av ei karismatisk rørsle

utstråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stråle ut
    Døme
    • utstråling frå omnen, frå jordkloten
  2. særmerkt og fascinerande vesen;
    Døme
    • den skodespelaren har slik utstråling