Bokmålsordboka
karisma
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karisma | karismaen | karismaer | karismaene |
Opphav
gjennom engelsk charisma; fra gresk kharisma ‘gave’Betydning og bruk
- personlig tiltrekningskraft;
Eksempel
- en politiker med karisma