Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra persisk; opprinnelig av sanskrit karabha ‘kamel’

Betydning og bruk

  1. stort reisefølge (2) med kameler eller andre lastedyr
    Eksempel
    • en karavane med kameler er på vei igjennom ørkenen
  2. rekke av kjøretøyer på vei mot et felles mål
    Eksempel
    • motorsyklistene kjører i karavane

kamelkaravane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karavane (1) med kameler

karavanefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

caravan, karavan

substantiv hankjønn

Uttale

karavaˊn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som karavane

Betydning og bruk