Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere over éin kam
    døme eller behandle (alle) på same måte;
    ikkje gjere skil på

brotsjø, brottsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høg båre (2 med kam som brytst;
jamfør brot (2)

høns

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿns; samanheng med høne

Tyding og bruk

  1. fjørkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøtproduksjon;
    Gallus domesticus
    Døme
    • halde høns;
    • sleppe ut hønsa
  2. i namn på visse andre hønsefuglar

Faste uttrykk

  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med

skjere alle over éin kam

Tyding og bruk

døme eller behandle (alle) på same måte;
ikkje gjere skil på;
Sjå: kam, skjere

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av côte ‘sidebein’

Tyding og bruk

stykke av kam (4) på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Døme
  • steikje seg ein kotelett;
  • grilling av spyd, pølser og kotelettar

raud i kammen

Tyding og bruk

hissig, sint;
Sjå: kam

kamforma

adjektiv

Tyding og bruk

som minner om ein kam (1)
Døme
  • planta har kamforma dekkblad

kamstykke

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kam

Tyding og bruk

midtre stykke av rygg på slakt

kamull

substantiv hokjønn

Opphav

av kam

Tyding og bruk

ull til kamgarn;
langhåra ull der dei korte, krølla fibrane er kjemde bort