Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

oppkalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kontakte noen gjennom radio, telefon eller lignende
    Eksempel
    • etter kort tid fikk de to pilotene en oppkalling
  2. det å gi navn etter noen;
    det å kalle opp
    Eksempel
    • det er vanlig med oppkalling etter besteforeldre

oppkalle

verb

Betydning og bruk

gi navn etter noen;
kalle opp
Eksempel
  • gata skal oppkalles etter en kjent kunstner;
  • være oppkalt etter bestefaren

rappellere

verb

Opphav

av fransk rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter;
jamfør rappellere

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

mobilisere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør mobil (2

Betydning og bruk

  1. utkommandere til krigstjeneste;
    forberede til krig
    Eksempel
    • mobilisere tre årsklasser;
    • landet mobiliserer
  2. kalle til hjelp;
    ta i bruk
    Eksempel
    • de mobiliserte vennene sine da huset skulle males;
    • partiet prøver å mobilisere førstegangsvelgerne;
    • jeg måtte mobilisere alle mine krefter for å komme meg opp

nomenklatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nomen ‘navn’ og calare ‘kalle sammen’

Betydning og bruk

fortegnelse over navn og spesialuttrykk innenfor et fag, en vitenskap eller lignende;
jamfør terminologi

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende

kalle/nevne noe ved dets rette navn

Betydning og bruk

si sin mening rett ut;
Se: navn
Eksempel
  • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon