Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kaliber

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støpeform’; fra gresk kalapoús

Betydning og bruk

mål for innvendig dimensjon på løp på skytevåpen
i overført betydning: slag (2, type (1, 1)
Eksempel
- lærere av hans kaliber fins det ikke mange av;
- jeg liker folk av ditt kaliber

kalibrere

verb

Betydning og bruk

justere
Eksempel
- vi må kalibrere innsatsen etter behovet
kontrollmåle et skytevåpens kaliber (1)
justere et måleinstrument mot en normal slik at det måler rett
Eksempel
- kalibrere vekta
justere innstillingene på et apparat for best mulig resultat
Eksempel
- vi må kalibrere den nye tv-en før vi tar den i bruk

kaliper

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk caliper; samme opprinnelse som kaliber

Betydning og bruk

klave (1, 3) til å måle diameter med
i bil: klype som klemmer rundt bremseskiva

-kalibret, -kalibra

adjektiv

Opphav

jamfør kaliber

Betydning og bruk

som har slikt kaliber (1) som førsteleddet nevner;

i ord som finkalibret og grovkalibret

muskett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk mousquet

Betydning og bruk

stort håndskytevåpen av grovt kaliber som ble brukt på 1500-, 1600- og 1700-tallet

falkonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘liten falk’

Betydning og bruk

om eldre forhold: liten, lett kanon med forholdsvis lite kaliber

finkalibret, finkalibra

adjektiv

Betydning og bruk

som har et fint kaliber (1);

til forskjell fra grovkalibret

Eksempel

en finkalibret rifle